Studentbudsjett

Hvor stramt er studentbudsjettet i 2024?

Å forutsi den økonomiske situasjonen som student kan være utfordrende. Derfor har vi utarbeidet en veiledende artikkel som bistår både fremtidige og nåværende studenter med å planlegge og beregne sitt studentbudsjett på en effektiv måte.

Mange søker om økonomisk støtte fra Lånekassen, men det er en vanlig misforståelse at alle mottar lik sum uavhengig av om studiene er på heltid, deltid, i utlandet, eller om man har en betydelig inntekt ved siden av studiene. Studiestøtten varierer basert på flere faktorer, og det er avgjørende å undersøke på Lånekassens nettside hvor mye du er berettiget til i lån og stipend.

Likevel, de fleste studenter i Norge studerer på heltid og betaler ikke skolepenger. For disse studentene beløper studiestøtten seg til 137 907 kr for studieåret 2024. Beløpet utbetales ikke i én sum, men fordeles jevnt over studieåret slikt:

Hva er stipend og hva er lån?

Stipend og lån er to viktige former for økonomisk støtte som kan være avgjørende for studenter. Et stipend er økonomisk støtte som ikke krever tilbakebetaling. Det tildeles ofte basert på kriterier som akademisk prestasjon, økonomisk behov, eller spesielle ferdigheter eller bakgrunner. I motsetning til stipend, er et lån en sum penger som lånes ut til studenten og som må betales tilbake over tid, vanligvis med renter. Dette gir umiddelbar økonomisk lettelse, men fører også til en fremtidig finansiell forpliktelse.

Når det gjelder støtte fra Lånekassen, er det viktig å merke seg at den kombinerer både lån og stipend. Denne støtten er strukturert slik at 60 prosent av det totale beløpet er et lån, mens de resterende 40 prosent er et stipend som ikke trenger å tilbakebetales, forutsatt at studenten fullfører graden. Denne unike sammensetningen understreker viktigheten av å fullføre utdanningen for å maksimere den økonomiske støtten som ikke krever tilbakebetaling.

Hvor mye bruker en student på mat?

Matutgiftene er en betydelig del av månedsbudsjettet for studenter. Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett gir en veiledende norm for kostnaden ved å føre et nøkternt, men akseptabelt liv i Norge. Dette inkluderer en estimert oversikt over matkostnader tilpasset studenter. For en 20-årig kvinnelig student anslås matbudsjettet å være omkring 3 840 norske kroner per måned. For en jevnaldrende mannlig student, på grunn av generelt høyere kaloribehov, ligger matbudsjettet på omtrent 4 540 norske kroner per måned. Disse estimatene tar for seg alle måltider og snacks gjennom dagen og antar at studenten kjøper matvarer for å lage måltider hjemme.

Det er viktig å bemerke at disse summene kan variere basert på individuelle behov, livsstil, og spesielle preferanser eller kostholdskrav. SIFOs referansebudsjett tilbyr en struktur for å forstå og beregne disse kostnadene, men det anbefales at hver student tilpasser budsjettet til sine egne spesifikke omstendigheter.

For mer detaljert informasjon og for å tilpasse budsjettet til personlige behov, besøk Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett​​.

Hvor mye betaler studenter i leie i Oslo?

Leieprisene for studenter i Oslo spenner bredt og avhenger i stor grad av bostedets beliggenhet og type. For eksempel, på Schultz’ gate studenthus, kan man finne dobbeltrom som koster mellom 3 643 og 3 788 kroner, mens på Kringsjå kan man leie et umøblert rom, hvor bad og kjøkken deles med andre, for mellom 3 653 og 4 191 kroner. Besøk SiO.no for mer informasjon. På den andre enden av skalaen ligger priser som kan strekke seg opp til 12 000 kroner for en egen hybelleilighet i byen. Valget av bosted avhenger derfor av personlige preferanser og komfortnivået med å bo sammen med andre.

Bo i kollektiv har både sine fordeler og ulemper:

Fordeler:

1. Sosialt miljø: Bo i kollektiv gir en unik mulighet til å knytte vennskap og sosialisere seg, spesielt nyttig for nye studenter som ønsker å bygge et sosialt nettverk.
2. Delt ansvar: Utgifter og oppgaver som rengjøring og matlaging kan deles, noe som kan lette den økonomiske og tidsmessige byrden.
3. Læringsmuligheter: Å leve med andre gir en mulighet til å lære fra ulike kulturer og bakgrunner, og fremmer utvikling av viktige livsferdigheter som kommunikasjon og kompromiss.

Ulemper:

1. Mindre privatliv: Å bo med andre betyr ofte at man må ofre en del av sitt personlige rom og privatliv.
2. Potensielle konflikter: Forskjeller i livsstil, rutiner eller rengjøringsvaner kan føre til spenninger og konflikter mellom beboere.
3. Støy og forstyrrelser: I et kollektiv kan det være vanskeligere å finne stille omgivelser, noe som kan være en utfordring spesielt i studieperioder.

Til slutt er valget av bosted en balanse mellom personlige preferanser, økonomiske overveielser og ønsket om sosialt samvær. Det er viktig å veie både fordeler og ulemper før man tar et valg som passer best for ens individuelle behov og livsstil.

Hvordan kan du sette opp et studentbudsjett selv?

Nå som vi har sett på de to størse utgiftene: mat og leie. Hvordan kan du bruke denne informasjonen til å sette opp et studentbudsjett selv? Her er en trinnvis guide for å sette opp et studentbudsjett:

1. Bestem din månedlige inntekt:
   • Inkluder alle kilder til inntekt, som deltidsjobb, studiestøtte fra Lånekassen, stipend, og eventuelle bidrag fra familie.
2. List opp dine faste utgifter:
   • Leie: Bruk gjennomsnittsprisen for din boligtype i Oslo som vi diskuterte.
   • Mat: Sett et realistisk månedlig beløp basert på gjennomsnittlige matutgifter for studenter.
   • Andre faste utgifter: Inkluder utgifter som mobilabonnement, internett, forsikringer, strøm (hvis ikke inkludert i leien), og transport.
3. Beregn variable utgifter:
   • Inkluder postene som varierer fra måned til måned, som klær, underholdning, uteliv, husholdningsartikler, og personlig pleie.
   • Husk å sette av penger til uforutsette utgifter.
4. Sparingsmål:
   • Bestem hvor mye du ønsker å spare hver måned, enten det er for en nødsituasjon, fremtidige store utgifter, eller investering i dine langsiktige mål.
5. Opprett budsjettet:
   • Bruk en app, et regneark, eller bare et vanlig notat for å liste inntektene dine øverst, etterfulgt av hver utgiftspost.
   • Trekk totale utgifter fra totale inntekter for å beregne ditt netto overskudd eller underskudd.
6. Vurder og juster:
   • Hvis du sitter igjen med et underskudd, gå gjennom variable utgifter for å se hvor du kan kutte ned.
   • Hvis du har et overskudd, vurder om du kan øke din sparing eller om det er områder av livet ditt hvor du ønsker å investere mer.
7. Følg opp og tilpass:
   • Revidér budsjettet ditt regelmessig for å sikre at det reflekterer dine faktiske inntekter og utgifter.
   • Vær fleksibel og tilpass deg økonomiske endringer eller nye økonomiske mål.

Merk: «Inntekter» er listet, men uten et tall da dette kan variere sterkt fra student til student. De resterende kategoriene representerer typiske månedlige utgifter. Summen av utgiftene gir et estimat på de totale månedlige utgiftene. Det anbefales å justere hver kategori basert på dine personlige omstendigheter og prioriteringer.

Til slutt: 10 tips for hvordan du kan maksimere ditt studentbudsjett og gjøre pengene dine vare lenger.

1. Vær bevisst på dine kjøp: Planlegg nøye hva du trenger og unngå impulskjøp. Ved å handle med en liste, kan du fokusere på essensielle varer og motstå fristelsen til å kjøpe ting som ikke er nødvendige.
2. Få oversikt over utgiftene dine: For enkelte kan det å bruke kontanter i stedet for kort gi en bedre følelse av hvor mye penger som faktisk brukes. Å «se» pengene forsvinne kan være en kraftig påminnelse om å holde seg til budsjettet.
3. Sett daglige budsjettgrenser: Mens et månedlig budsjett gir en generell oversikt, kan et daglig budsjett gi deg bedre kontroll og hjelpe deg med å unngå overforbruk. Det tvinger deg til å prioritere daglige utgifter og kan redusere stresset ved pengehåndtering.
4. Avslutt ubrukte abonnementer: Gå gjennom dine faste utgifter og avbryt abonnementer du ikke bruker, som ubrukte streamingtjenester eller magasiner. Dette kan frigjøre en betydelig sum penger over tid.
5. Utnytt studentfordeler: Mange tjenester tilbyr studentrabatter, som Spotify, Netflix og ulike kulturelle institusjoner. Sørg for å dra nytte av disse tilbudene for å redusere utgiftene dine på underholdning og andre tjenester.
6. Planlegg matinnkjøpene dine: Lag en ukentlig meny og handleliste. Kjøp hovedsakelig basisvarer og unngå impulskjøp. Benytt deg av tilbud, rabattkoder, og handle i butikker med studentrabatter. Vurder også å lage større måltider du kan fryse ned, for å spare både tid og penger.
7. Del utgifter der det er mulig: I et kollektiv eller blant venner kan dere dele på utgifter som internett, strøm, eller andre abonnementstjenester. Kjøp også husholdningsartikler i bulk sammen, for å dra nytte av mengderabatter.
8. Bruk studentfordelene dine: Mange butikker, transporttjenester, kulturinstitusjoner og andre tilbyr rabatter for studenter. Skaff deg et gyldig studentbevis og sjekk for studenterabatter før du betaler full pris.
9. Unngå unødvendig gjeld: Vær forsiktig med bruk av kredittkort og unngå forbrukslån. Dersom du må bruke kredittkort, sørg for å betale regningen i tide for å unngå høye renteutgifter.
10. Sett opp en sparekonto: Selv om det kan virke vanskelig å spare som student, prøv å sette av en liten sum hver måned til en sparekonto. Dette gir deg en økonomisk buffer for fremtidige uforutsette utgifter, og hjelper deg med å unngå å ta opp lån i krisesituasjoner.

Posten er kategorisert som : Studenttips